Slik transkriberer du et intervju ord for ord, steg for steg
En praktisk gjennomgang av hvordan du går fra opptak til ferdig transkripsjon: forberedelse, lytterunder, tegnsetting og tydelig markering av hvem som sier hva.
6 min lesetid
Start med opptaket, ikke med tastaturet
Før du skriver et eneste ord, lytter du gjennom de første minuttene av opptaket. Hensikten er å bli kjent med stemmene, tempoet og lydkvaliteten. Noen opptak har bakgrunnsstøy, andre har talere som snakker i munnen på hverandre, og da må du vite det før du setter i gang. Jeg ber kursdeltakerne notere hvor mange personer som snakker, og om noen bruker dialekt eller fagord de må slå opp.
Sjekk også hva transkripsjonen skal brukes til. Et intervju som skal siteres i en rapport krever ordrett gjengivelse, mens et møteopptak til internt bruk ofte tåler at du fjerner tøving og gjentakelser. Avklar dette med oppdragsgiveren først. Da slipper du å skrive alt om igjen når du oppdager at de ville ha noe annet enn det du leverte.
Sett opp en liten arbeidsfil med navn på talerne, stavemåter du er usikker på og en linje om hvilken stil som gjelder. Den filen følger deg gjennom hele jobben og gjør at du er konsekvent fra første til siste side.
- Lytt til de første minuttene før du skriver
- Noter antall talere og eventuell dialekt
- Avklar ordrett eller redigert gjengivelse
- Lag en arbeidsfil med navn og stavemåter
Første utkast: skriv det du hører
I første runde skriver du fortløpende og stopper så sjelden som mulig. Bruk korte avspillingsintervaller på fem til ti sekunder, og spol tilbake når du mister tråden. Mange nybegynnere prøver å skrive lange setninger i ett strekk og ender med å gjette. Det er bedre å ta små biter og være sikker på hver av dem.
Der du ikke forstår et ord, markerer du det med en tydelig merkelapp i hakeparentes og tidspunkt, i stedet for å lage en gjetning som ser troverdig ut. En gjetning som havner i den ferdige teksten er verre enn et åpent hull, fordi ingen leter etter den senere. Hullene tar du i neste runde, når du har hørt mer av samtalen og forstår sammenhengen bedre.
Bruk hurtigtaster for avspilling, pause og tilbakespoling hvis programmet har det. Det sparer mer tid enn du tror, og hendene slipper å forlate tastaturet for hver korte gjentakelse.
Marker talere slik at ingen blir i tvil
Hver gang taleren skifter, begynner du på ny linje med navn eller rolle, etterfulgt av kolon. Velg ett format og hold deg til det. Skriver du Intervjuer og Gjest, bruker du de to ordene hele veien, ikke fornavn på side én og initialer på side tre. Konsekvens er det leseren legger merke til først.
Er navnene ikke kjent, bruker du Taler 1 og Taler 2 til noen kan fylle inn. Hvis to personer snakker samtidig, skriver du det ene utsagnet først og markerer overlappet med en kort kommentar i hakeparentes. Ikke prøv å gjengi begge strømmene ord for ord på samme linje, for det blir uleselig.
Merk deg at en taler som bare sier mm eller ja ikke alltid trenger egen linje. Er det kort og uten betydning for innholdet, kan du utelate det, så lenge stilen du avtalte tillater det.
- Ny linje ved hvert talerskifte
- Ett fast format for navn eller roller
- Taler 1 og Taler 2 når navn mangler
Tegnsetting som følger talen
Tegnsetting i en transkripsjon er ikke pynt. Punktum, komma og spørsmålstegn viser hvordan en setning henger sammen, og feil tegn kan endre meningen. Lytt etter pauser og tonefall, men ikke la hver pause bli et komma. Talespråk er løsere enn skriftspråk, og du må vurdere hvor setningene naturlig slutter.
Avbrutte setninger markeres med tankestrek, og utsagn som flyter ut i ingenting med tre prikker. Bruk begge sparsomt. Overdrevet bruk gjør teksten urolig og vanskelig å lese gjennom. Sitater inne i talen setter du i anførselstegn, slik at leseren ser hva som er taleres egne ord og hva som er gjengitt fra andre.
Les høyt for deg selv det du har skrevet når du er usikker. Hvis setningen høres ut som noe noen faktisk ville sagt, er du som regel på rett spor.
Andre runde: lytt etter feil, ikke etter innhold
Når utkastet er ferdig, spiller du opptaket på nytt mens du leser teksten. Denne gangen skal øynene følge med og ørene kontrollere. Du leter etter ord som er hørt feil, utelatte småord og steder der du skrev slik du trodde det burde være. Det er forbausende ofte at en liten preposisjon mangler eller at et ord står i feil bøyning.
Gå så gjennom alle hakeparentesene du la igjen. Med hele samtalen i hodet løser mange av dem seg selv. Slå opp navn og fagord, og sjekk stavemåter mot det du skrev i arbeidsfilen. Ord som fortsatt er uklare, lar du stå merket, slik at oppdragsgiveren kan svare når de leser gjennom.
Til slutt kontrollerer du talermarkeringene fra start til slutt. Det er her feil sniker seg inn når to personer snakker raskt etter hverandre.
- Les teksten mens du hører opptaket
- Løs eller behold hakeparentesene bevisst
- Kontroller navn og fagord mot arbeidsfilen
Lever en ren fil og si fra om det som er usikkert
Lagre transkripsjonen i det formatet kunden ba om, og gi filen et navn som viser prosjekt og versjon. Legg ved en kort merknad med det du er usikker på, hvilke avtaler om stil du fulgte og om noe i opptaket var uhørlig. Det tar to minutter å skrive og sparer begge parter for misforståelser.
Les filen én gang til i sluttformatet før du sender den. Tabeller, linjeskift og skrifttype kan endre seg ved eksport. Det er lett å overse når du har jobbet i et annet program, og kunden ser bare det ferdige resultatet.
Behold arbeidsfilen og opptaket til kunden har bekreftet at alt er i orden. Da kan du raskt rette opp om noen oppdager en feil etterpå.
God transkribering handler mindre om fingerferdighet og mer om system: forberedelse, små lytteskritt, én stil og en ærlig andre runde. Når du merker det du ikke forstår, i stedet for å gjette, blir teksten til å stole på. Prøv metoden på et kort opptak på noen minutter, og noter hvor du mistet tråden. Slike notater viser raskt hva du bør øve mest på.
Henrik Solberg
Instruktør, transkriberingHenrik har lang erfaring med intervjuer og møteopptak. Han veileder i nøyaktig gjengivelse og talermarkering.
Les også
-
01
Vanlige feil i tidskoding og hvordan du unngår dem ↗
Tidskoding ser enkel ut til du ser teksten komme for tidlig eller for sent. Her går jeg gjennom feilene deltakerne gjør oftest, og hva du kan gjøre i stedet.
-
02
Hvor lange kan undertekstene være på skjermen? Svar på et vanlig spørsmål ↗
Deltakerne spør oftest om linjelengde, lesehastighet og hvor teksten skal deles. Her svarer jeg på det i praksis, med eksempler fra korte klipp på bokmål.
-
03
Hva tidskoding koster, og hva som driver prisen opp ↗
Tid brukt på synkronisering er sjelden jevnt fordelt over en video. Her går jeg gjennom hva som avgjør hvor lang tid et oppdrag tar, og hvorfor det styrer prisen.