Hvor lange kan undertekstene være på skjermen? Svar på et vanlig spørsmål
Deltakerne spør oftest om linjelengde, lesehastighet og hvor teksten skal deles. Her svarer jeg på det i praksis, med eksempler fra korte klipp på bokmål.
5 min lesetid
Spørsmålet jeg får oftest
Det første nye deltakere spør om, er nesten alltid det samme: hvor mange tegn kan jeg ha på en linje, og hvor lenge må teksten stå? Spørsmålet høres enkelt ut, men svaret henger sammen med både seeren, bildet og språket. I Grunnkurs i norsk teksting bruker vi første kursdel på å gå gjennom nettopp dette, fordi alt annet bygger på det.
Mange kommer fra transkribering eller skriving og tenker at en undertekst er en kort tekst. Det stemmer, men den er også en tekst som må leses på et par sekunder mens øynene hele tiden vil tilbake til bildet. Derfor er reglene stramme, og derfor lønner det seg å lære dem tidlig, før man begynner å øve på egne klipp.
Her på høsten får jeg ofte spørsmålet fra deltakere som skal lage tekster til opplæringsvideoer og webinarer før årsskiftet. Svaret er det samme uansett sjanger, men hvordan du bruker det, varierer litt.
Linjelengde: hvor mye får plass
I kurset arbeider vi med to linjer per undertekst som hovedregel, og med en linjelengde rundt førti tegn. Det er ikke en naturlov, men en grense som holder teksten leselig på vanlige skjermer, også på mobil. Går du langt over, blir linjene brede, og seeren mister bildet.
Poenget er ikke å telle tegn hele tiden, men å få en følelse for hva som ser rolig ut. Når du har tekstet noen minutter, merker du selv når en linje er for tung. Vi øver derfor på korte klipp der du først skriver fritt og deretter strammer inn til teksten passer.
En vanlig feil er å kutte ord for å få plass. Det er sjelden nødvendig. Ofte holder det å velge et kortere ord, fjerne et fyllord eller flytte en del av setningen til neste undertekst. Meningen skal bevares, og taleren skal fortsatt høres ut som seg selv.
- To linjer per undertekst som hovedregel
- Rundt førti tegn per linje som utgangspunkt
- Stram inn ved å velge kortere ord, ikke ved å kutte meningen
Lesehastighet og visningstid
Neste spørsmål gjelder tid. Hvor lenge må en undertekst stå for at den skal kunne leses? Vi bruker en tommelfingerregel på ett til to sekunder for en kort linje og omtrent fem til seks sekunder for to fulle linjer. Under ett sekund blir selv korte tekster stressende, og over seks blir de stående og trekker blikket.
Lesehastighet måles ofte i tegn per sekund, og vi øver på å kontrollere den i tekstingsprogrammet. Deltakerne lærer å se hvilke undertekster som ligger for høyt, og å velge mellom å korte ned teksten eller forlenge visningen så langt neste replikk tillater.
Et praktisk tips er å lese teksten høyt i tempoet den vises. Henger du etter, henger seeren også. Dette er en enkel kontroll som ikke krever noe annet enn ørene dine, og den fanger opp mange feil før de når kunden.
Hvor du deler en setning
Når en setning må deles over to linjer eller to undertekster, spiller delingspunktet stor rolle. Hovedregelen er å dele der språkets egen rytme gjør en pause, ikke midt i en sammensatt enhet. Artikkel og substantiv bør stå sammen, det samme gjelder verb og preposisjon i faste uttrykk, og navn skal aldri brytes.
På bokmål betyr det ofte at du deler før en bindeord som og, men eller fordi, eller etter et komma. Vi går gjennom mange små eksempler i kurset, og deltakerne ser raskt forskjellen mellom en deling som flyter og en som får seeren til å snuble.
Delinger er også der nybegynnere gjør flest feil, fordi det er fristende å fylle den første linjen helt. En litt kortere første linje og en lengre andre gir ofte bedre lesing enn omvendt. Prøv begge, og velg den som leses mykest.
- Hold artikkel og substantiv sammen
- Del før bindeord eller etter komma
- Bryt aldri navn eller faste uttrykk
Slik øver vi på korte klipp
Reglene blir først nyttige når de brukes. Derfor får deltakerne korte videoklipp på bokmål, gjerne under et minutt, og tekster dem selv fra start. Du får et klipp med tydelig tale, så et med raskere tempo og til slutt et med flere talere som snakker i munnen på hverandre.
Etter hver oppgave sammenligner vi med en gjennomgått versjon og snakker om valgene, ikke bare om hva som er riktig. Én deltaker kan ha delt en setning annerledes enn jeg ville gjort, og begge løsningene kan fungere. Det viktige er at du kan forklare hvorfor.
Målet er realistisk: etter kurset skal du kunne tekste enkle norske klipp med korrekt linjelengde, fornuftig timing og rene delinger. Mer krevende materiale krever mer trening, og det sier vi ærlig fra om underveis i kurset.
Det jeg ber deg ta med deg
Om du bare husker tre ting fra dette svaret, la det være at undertekster skal leses uten anstrengelse, at tallene er utgangspunkt og ikke dogmer, og at øyet alltid er viktigere enn telleren. Regler gir deg et sted å starte, og øvelse gir deg dømmekraften.
Det er også greit å bli utålmodig i begynnelsen. Alle som har tekstet merker at de første ti minuttene tar uforholdsmessig lang tid. Det går fort bedre når delingene sitter i fingrene og du slutter å regne på hver linje.
Er du i tvil om hva som passer for din type video, tar vi gjerne den samtalen i kurset. Webinarer, intervjuer og opplæringsvideoer stiller litt ulike krav, og det er nettopp dem vi øver mest på.
Svaret på spørsmålet om linjelengde og visningstid er kort: to linjer, rundt førti tegn, nok tid til å lese og delinger som følger språkets rytme. Resten er øvelse. I Grunnkurs i norsk teksting øver du på korte klipp på bokmål til det du lager, kan leses uten å tenke over det, og det er der god teksting begynner.
Ingrid Haugen
Hovedinstruktør, tekstingIngrid har arbeidet med norsk teksting siden kurset startet. Hun underviser i regler for lesbarhet og timing.
Les også
-
01
Slik transkriberer du et intervju ord for ord, steg for steg ↗
En praktisk gjennomgang av hvordan du går fra opptak til ferdig transkripsjon: forberedelse, lytterunder, tegnsetting og tydelig markering av hvem som sier hva.
-
02
Vanlige feil i kvalitetskontroll av undertekster og hvordan du unngår dem ↗
Marte Dahl går gjennom feilene som oftest dukker opp når du kontrollerer andres tekster, og viser hvordan sjekkliste og fast tilbakemeldingsformat gjør rettelsene presise og enkle å følge.