Vanlige feil i tidskoding og hvordan du unngår dem
Tidskoding ser enkel ut til du ser teksten komme for tidlig eller for sent. Her går jeg gjennom feilene deltakerne gjør oftest, og hva du kan gjøre i stedet.
5 min lesetid
Teksten kommer for tidlig inn
Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at undersiden av en tekst får innpunkt før taleren har sagt noe. Man hører at setningen begynner, setter innpunktet litt i forkant for å være på den sikre siden, og så ligger teksten på skjermen mens seeren fortsatt hører pust eller stillhet. Det virker slurvete, og det avslører innholdet før taleren har kommet dit.
Innpunktet bør ligge på selve stavelsen der talen tar til, eller et par bilder før hvis klippet har en tydelig kutt. Jeg ber deltakerne spille av lydbølgen sammen med videoen og se etter hvor bølgen faktisk reiser seg. Øret lurer deg lett, men bølgeformen gjør det ikke.
- Sett innpunktet der talen starter, ikke før
- Bruk lydbølgen som støtte, ikke bare øret
Utpunktet henger igjen for lenge
Motsatt feil er like vanlig: teksten blir stående etter at taleren har sluttet. Mange vil gi seeren god tid til å lese, og forlenger derfor utpunktet med flere sekunder. Resultatet er at en gammel replikk overlapper med neste, eller at en tekst står over et klipp der personen er byttet ut.
Lesetid er et reelt hensyn, men det løses ved å dele teksten fornuftig, ikke ved å la den henge. Som tommelfingerregel lar jeg en tekst bli stående kort tid etter talen, så lenge det ikke krasjer med neste tekst eller et bildeskift. Er det fortsatt for lite tid til å lese, er teksten som regel for lang og bør kortes ned eller deles.
- La en tekst bli stående kort etter talen, ikke lenger
- Forkort heller enn å forlenge når leseren ikke rekker
Å ignorere bildeskift og klipp
Tidskoding handler ikke bare om lyd. Når en tekst går over et klipp, oppleves det som et lite brudd, fordi øyet leser teksten på nytt når bildet skifter. Mange deltakere merker ikke dette før de ser klippet gå i full fart. Spesielt i webinarer med lysbilder og i opplæringsvideoer med skjermopptak er klippene tette.
Min anbefaling er å la både inn- og utpunkter ta hensyn til klippene der det er mulig. Slutter en setning rett etter et klipp, kan utpunktet legges rett før kuttet, så teksten ikke flyter over. Er setningen lang, kan du dele den ved klippet. Det gir en rolig lesning og viser at teksten er laget med bildet i tankene.
Glidende avvik som oppdages for sent
En feil som ikke synes i begynnelsen, er at synkroniseringen sakte glir. Første minutt sitter alt riktig, men etter tjue minutter ligger teksten et halvt sekund bak. Det skjer ofte når videoen har en annen bildefrekvens enn prosjektet er satt opp med, eller når en seksjon har blitt klippet bort uten at tekstene er flyttet.
Jeg ber deltakerne sjekke tidslinjen på tre punkter: i begynnelsen, i midten og mot slutten. Er det avvik, finner du ut hvor det oppstod og retter fra det punktet, i stedet for å flytte hver eneste tekst for hånd. Å lære seg å forskyve en hel gruppe tekster samtidig sparer mye tid og gir færre nye feil.
- Kontroller begynnelse, midtpunkt og slutt
- Finn der avviket oppstår før du retter
Felles tidsregler som ingen har skrevet ned
Når flere jobber på samme prosjekt, havner de fort på ulike rutiner. Én lar tekstene stå i to sekunder, en annen i seks. Én legger inn et lite mellomrom mellom tekstene, en annen lar dem gå rett over i hverandre. Resultatet er en film som føles ujevn, selv om hver enkelt tekst er riktig for seg.
Skriv derfor ned noen få faste verdier for prosjektet: korteste og lengste visningstid, minste mellomrom og hvordan du håndterer pauser. Disse behøver ikke være mange, men de må være felles. På kurset bruker vi dem som utgangspunkt i øvelsene, og vi vurderer tidskodingen mot dem når vi gir tilbakemelding på innleverte klipp.
- Avtal korteste og lengste visningstid
- Bruk samme mellomrom mellom tekstene
Å stole på automatisk tidskoding uten kontroll
Verktøy som setter tidskoder automatisk, kan være en grei start, særlig for lange opptak. Men de gjør typiske feil: de setter innpunkt ved første lyd, også når det bare er et pust eller en stol som skraper, og de forstår ikke at to personer snakker i munnen på hverandre. På norsk video med dialekter blir avviket ofte større.
Bruk automatikken som et råutkast og gå alltid gjennom hele filen med video på. Ser du bare på tallene, overser du det seeren faktisk opplever. Jeg ber deltakerne spille hvert klipp i vanlig hastighet minst én gang uten å stoppe, slik en seer ville gjort. Det er den raskeste måten å fange opp det som føles feil.
De fleste feil i tidskoding kommer av hastverk og manglende kontroll, ikke av manglende evner. Sett innpunktet der talen starter, ta hensyn til klippene, sjekk tidslinjen flere steder og skriv ned reglene dere jobber etter. Spill alltid av hele klippet som en seer før du leverer. Med litt øvelse blir dette rutine, og teksten følger talen slik den skal.
Ingrid Haugen
Hovedinstruktør, tekstingIngrid har arbeidet med norsk teksting siden kurset startet. Hun underviser i regler for lesbarhet og timing.
Les også
-
01
Sjekkliste før du går i gang med kvalitetskontroll av tekster ↗
Før du gjennomgår andres undertekster eller transkripsjoner, bør du ha noen faste spørsmål klare. Her er listen jeg selv går gjennom, og hvorfor hvert punkt står der.
-
02
Slik setter vi tidskoder: bak kulissene i synkroniseringsarbeidet ↗
Ingrid Haugen viser hvordan inn- og utpunkter faktisk settes, hvordan avvik i tidslinjen oppdages, og hvilke valg som gjør at teksten følger talen uten at seeren merker det.