Slik setter vi tidskoder: bak kulissene i synkroniseringsarbeidet
Ingrid Haugen viser hvordan inn- og utpunkter faktisk settes, hvordan avvik i tidslinjen oppdages, og hvilke valg som gjør at teksten følger talen uten at seeren merker det.
6 min lesetid
Det første jeg gjør før jeg setter en eneste kode
Når en ny video kommer inn, begynner jeg ikke med å skrive. Jeg ser gjennom hele klippet én gang uten å røre tastaturet, med lyden på og med hodetelefoner. Da får jeg et inntrykk av tempoet, av hvem som snakker, og av hvor det er stille, hurtig eller rotete. Et webinar med én foredragsholder krever noe helt annet enn en samtale der folk avbryter hverandre.
Jeg sjekker også at lyden og bildet faktisk henger sammen i filen. Av og til ligger lyden et lite øyeblikk foran eller bak, og da hjelper det ikke hvor nøyaktig jeg setter kodene mot bølgeformen. Jeg merker meg slike avvik tidlig, for de blir mye dyrere å rette opp når halve filen er ferdig tekstet.
Til slutt velger jeg et fast arbeidsoppsett: hvor stort tidsvinduet i tidslinjen skal være, og hvilke hurtigtaster jeg bruker for å hoppe mellom replikker. Det høres som en liten detalj, men det er forskjellen på å bruke en time og tre timer på ti minutters video.
- Se hele klippet én gang uten å skrive
- Kontroller at lyd og bilde er i takt
- Velg arbeidsoppsett og hurtigtaster først
Innpunktet: hvor en tekst skal dukke opp
Innpunktet setter jeg normalt et lite øyeblikk etter at personen har begynt å snakke, ikke på selve lydstarten. Øyet trenger tid til å bevege seg ned til teksten, og hvis den kommer nøyaktig samtidig med første stavelse, føles den ofte for tidlig. Teksten skal være der når hjernen ber om den, ikke før.
Samtidig må innpunktet ikke komme så sent at seeren hører ordene før de rekker å lese dem. Jeg flytter derfor punktet frem og tilbake, ofte bare noen få bilder om gangen, til det kjennes naturlig. Det er et håndverk der øret og øyet må enes, og ingen automatikk gjør dette for deg på en pålitelig måte.
Ved klipp i bildet gjør jeg noe annet: jeg lar gjerne teksten starte rett på klippet i stedet for å la den henge over. En tekst som strekker seg gjennom et klipp, får seeren til å lese den på nytt, og da mister vedkommende tråden i det som blir sagt.
Utpunktet og hvor lenge teksten får stå
Utpunktet er mindre dramatisk enn innpunktet, men like viktig. Teksten skal bli stående lenge nok til at en ordinær leser rekker å lese den ferdig, også en som leser litt langsommere enn deg. Ofte forlenger jeg utpunktet litt forbi slutten av talen, så lenge neste replikk ikke starter rett etterpå.
Når replikkene ligger tett, må jeg avveie. Da kan jeg ikke forlenge hver tekst, og jeg må kanskje korte den ned eller dele den annerledes. Det er et av stedene der timing og redigering henger sammen, og der en regel om lesehastighet bare er et utgangspunkt. Jeg ser på hva som faktisk gir mening i akkurat denne passasjen.
Jeg legger også inn en kort pause mellom to tekster som følger rett etter hverandre. Uten den kan to linjer flyte sammen i øyet, og seeren ser ikke at teksten har byttet. En liten luke på noen få bilder er nok til at byttet registreres.
- Gi leseren tid til å bli ferdig
- Forleng utpunktet når det er rom for det
- La det være en liten luke mellom tekster
Når tidslinjen sklir: slik finner og retter jeg avvik
Det vanligste avviket er at teksten er riktig i starten og gradvis havner ut av takt utover klippet. Årsaken er ofte at videoen har en annen bildefrekvens enn den jeg tekstet mot, eller at et klipp er blitt kortet ned etter at tekstingen startet. Jeg ser det først når jeg hører en replikk og teksten kommer sekunder for sent.
Jeg sjekker derfor alltid et punkt tidlig, et i midten og et mot slutten ved å spille av og lytte. Finner jeg avvik, undersøker jeg hvor det oppstod, før jeg forskyver noe. Å flytte alle tekster likt rett opp løser sjelden saken hvis feilen sitter i ett bestemt avsnitt.
Når årsaken er funnet, retter jeg ved å forskyve hele blokken fra det punktet og utover, og deretter kontrollerer jeg overgangene på nytt. Det er kjedelig arbeid, men det er det som skiller en tekst som fungerer fra en som irriterer seeren. I kurset øver deltakerne på nettopp dette, med klipp der avviket er satt inn med vilje.
- Test et punkt tidlig, midt i og sent
- Finn årsaken før du forskyver
- Kontroller overgangene etter retting
Taleskifte og stillhet
I samtaler er det ikke selve ordene som er vanskeligst å time, men skiftene mellom talerne. Når to personer snakker i munnen på hverandre, må jeg bestemme hva som skal stå først og hvordan det skal vises. Jeg følger ordenen i lyden, slik at seeren oppfatter den rekkefølgen som deltakerne selv hørte.
Stillhet er et eget tema. En pause på halvannet sekund mellom to setninger kan rettferdiggjøre at teksten forsvinner og kommer tilbake. En lengre pause i en opplæringsvideo, der noen peker på en skjerm, kan i stedet la teksten stå, fordi innholdet fortsatt hører til det som ble sagt.
Jeg gjør det til en vane å spørre meg selv: hva ville seeren oppfattet hvis lyden var slått av? Teksten skal ikke forvirre, den skal støtte. Av og til betyr det at jeg lar en tekst stå litt lenger, og av og til at jeg fjerner den før den blir stående og lyve om hvem som snakker.
Siste gjennomgang før filen leveres
Når alle kodene er satt, spiller jeg av hele videoen i normal hastighet og leser med. Jeg gjør ikke noe annet i den runden: ingen retting av ordlyd, bare timing. Da ser jeg om noe kommer for tidlig, henger for lenge eller forsvinner midt i en tanke. Det er overraskende hvor mye man finner når man kun ser etter ett problem av gangen.
Deretter spiller jeg av igjen med lyden av, og leser teksten som seeren som ikke kan høre. Henger fortellingen sammen? Forstår man hvem som snakker? Denne runden avslører også tekster som er for lange til å leses i tide, selv om timingen i seg selv er riktig.
Først da eksporterer jeg filen og dokumenterer hva som er levert. Hvis en kunde senere spør om en bestemt tekst, kan jeg gå tilbake til notatene og vise hva jeg valgte og hvorfor. Den vanen forventer jeg også av dem som tar kurset.
- Én runde kun for timing, med lyd
- Én runde uten lyd, kun lesing
- Dokumenter valgene før eksport
God tidskoding handler om hundre små avgjørelser som seeren aldri legger merke til, og det er nettopp meningen. Teksten skal følge talen så naturlig at den glir inn i bakgrunnen. Det lærer man ikke ved å lese regler alene, men ved å sette koder på ekte klipp, høre etter og rette. Det er slik vi arbeider i kurset, og slik jeg selv gjør det hver gang.
Ingrid Haugen
Hovedinstruktør, tekstingIngrid har arbeidet med norsk teksting siden kurset startet. Hun underviser i regler for lesbarhet og timing.
Les også
-
01
Verbatim eller renskrevet: hva betyr det i et intervjutranskript? ↗
Ingrid Haugen forklarer to begreper fra transkribering av intervjuer, ordrett og renskrevet gjengivelse, og viser hvorfor valget påvirker tegnsetting, talermarkering og hvordan teksten kan brukes.
-
02
Filformater og leveransenotat: slik pakker vi ferdige undertekster ↗
Hvilke filformater vi bruker når undertekster og transkripsjoner leveres, hvordan vi navngir filene og hva leveransenotatet til kunden må inneholde.
-
03
Hva tidskoding koster, og hva som driver prisen opp ↗
Tid brukt på synkronisering er sjelden jevnt fordelt over en video. Her går jeg gjennom hva som avgjør hvor lang tid et oppdrag tar, og hvorfor det styrer prisen.