Filformater og leveransenotat: slik pakker vi ferdige undertekster
Hvilke filformater vi bruker når undertekster og transkripsjoner leveres, hvordan vi navngir filene og hva leveransenotatet til kunden må inneholde.
5 min lesetid
Hvorfor leveransen er en del av håndverket
Mange som lærer å tekste, legger mesteparten av arbeidet i selve teksten og tenker lite på hva som skjer etter siste rettelse. Likevel er det filen kunden åpner som avgjør om arbeidet virker. En undertekst som ser riktig ut i redigeringsprogrammet, kan bli uleselig i en spiller hvis tegnkodingen er feil, eller falle ut av synk hvis bildefrekvensen ikke stemmer.
I kurset behandler vi derfor levering som et eget steg, like viktig som tidskoding og kontroll. Du øver på å eksportere, åpne filen på nytt i en annen spiller og kontrollere resultatet før noe sendes. Det tar fem minutter og sparer deg for mange ubehagelige henvendelser i etterkant.
Denne artikkelen handler om verktøyene og rutinene vi bruker, ikke om hvordan teksten blir til. Resten av kurset dekker det.
Formatene vi bruker mest
For undertekster er SRT det vanligste valget. Det er en ren tekstfil med nummer, tidskoder og tekst, og nesten alle videospillere og publiseringstjenester forstår den. Ulempen er at den ikke bærer med seg plassering eller farger, så den passer best når kunden bare skal legge teksten over en video.
WebVTT brukes når videoen skal ligge på en nettside, siden det er formatet nettleserne leser direkte. Det gir også noe mer kontroll over plassering. Vi lærer bort begge, og deltakerne får øve på å konvertere mellom dem uten å miste delinger eller tidskoder.
For transkripsjoner leverer vi vanligvis Word-dokument eller ren tekstfil, avhengig av hva kunden skal bruke dem til. Et intervju som skal siteres i en rapport, trenger et dokument med tydelig talermarkering. Et webinar som skal søkes i, fungerer ofte bedre som ren tekst.
- SRT for enkel bruk i de fleste spillere
- WebVTT for video på nettsider
- Word eller ren tekst for transkripsjoner
Tegnkoding og norske tegn
Den vanligste feilen i leveranser på norsk er ødelagte æ, ø og å. Den oppstår når filen lagres med feil tegnkoding og kunden åpner den i et program som antar noe annet. Resultatet er rare tegn midt i en setning, og det ser uprofesjonelt ut selv om teksten er korrekt.
Vi lagrer alltid i UTF-8 og lærer deltakerne å kontrollere det før eksport. Det er en innstilling som tar noen sekunder å sjekke i de fleste programmer, men som mange overser fordi alt ser riktig ut på egen skjerm.
Etter eksport åpner vi filen i et enkelt tekstprogram og leser gjennom noen linjer med norske tegn. Hvis de ser riktige ut der, gjør de det som regel overalt. Den vanen er enkel å lære og vanskelig å ha bruk for å angre på.
Bildefrekvens og tidskoder som ikke stemmer
Når en undertekst glir gradvis ut av synk gjennom videoen, ligger årsaken ofte i bildefrekvensen. Hvis tidskodene er satt etter 25 bilder i sekundet og videoen går i en annen hastighet, vokser avviket jo lenger inn i filmen du kommer. Første replikk ser fin ut, men den siste kommer sekunder for sent.
Derfor ber vi alltid om opplysning om bildefrekvens fra kunden, eller leser den ut av videofilen selv. Vi noterer den i leveransen slik at den som skal bruke filene senere, ikke må gjette.
Deltakerne øver på å rette opp slike avvik med en kjent feilkilde i en øvingsfil. Å se et gradvis avvik med egne øyne og finne årsaken lærer mer enn å lese en forklaring om det.
Filnavn og mappestruktur
Et godt filnavn forteller hva filen er uten at du må åpne den. Vi bruker en fast oppbygging med prosjektnavn, språk og versjon, for eksempel webinar-høst_nb_v2.srt. Ingen mellomrom, ingen spesialtegn, og aldri filer som heter «endelig» eller «ny-ny».
Alt som hører til én leveranse legges i én mappe: undertekstfilene, transkripsjonen, eventuell ordliste og leveransenotatet. Kunden skal kunne åpne mappen og forstå innholdet i løpet av få sekunder.
Eldre versjoner flytter vi til en egen undermappe i stedet for å slette dem. Hvis kunden senere spør hva som ble endret mellom første og andre runde, finnes svaret der.
- Prosjektnavn, språk og versjon i filnavnet
- Én mappe per leveranse
- Gamle versjoner i egen undermappe
Leveransenotatet som dokumenterer arbeidet
Sammen med filene følger et kort notat. Det sier hvilke filer som er levert, i hvilke formater, hvilken bildefrekvens og tegnkoding som er brukt, og hvilke valg som er tatt underveis, for eksempel hvordan et fagord er skrevet og hvorfor.
Notatet nevner også det som ikke er gjort. Hvis en del av lyden var uklar og ble markert i stedet for gjettet, står det der, med tidskode. Da vet kunden hva som bør sjekkes, og du unngår at noen oppdager det først etter publisering.
Dette er den delen av leveransen deltakerne ofte undervurderer til å begynne med. Etter noen øvinger ser de at et godt notat gjør hele jobben mer troverdig, og at det fører til færre oppfølgingsspørsmål.
God levering handler om små, faste rutiner: riktig format for formålet, UTF-8, kontrollert bildefrekvens, ryddige filnavn og et notat som sier hva som er gjort. Ingenting av dette er vanskelig, men alt må gjøres hver gang. I kurset øver du på hele kjeden fra eksport til notat, slik at kunden får filer som fungerer første gang de åpnes.
Ingrid Haugen
Hovedinstruktør, tekstingIngrid har arbeidet med norsk teksting siden kurset startet. Hun underviser i regler for lesbarhet og timing.
Les også
-
01
Slik transkriberer du et intervju ord for ord, steg for steg ↗
En praktisk gjennomgang av hvordan du går fra opptak til ferdig transkripsjon: forberedelse, lytterunder, tegnsetting og tydelig markering av hvem som sier hva.
-
02
Fra rå tekst til lesbare undertekster: Kristoffers første kursmåned ↗
Kristoffer startet grunnkurset uten erfaring og leverte fire uker senere sitt første ferdige klipp. Her er hva han øvde på, hvor det skar seg, og hva som endret seg underveis.