Filformater og leveransenotat: slik pakker vi ferdige undertekster

Den vanligste feilen i leveranser på norsk er ødelagte æ, ø og å. Den oppstår når filen lagres med feil tegnkoding og kunden åpner den i et program som antar noe annet. Resultatet er rare tegn midt i en setning, og det ser uprofesjonelt ut selv om teksten er korrekt.

Vi lagrer alltid i UTF-8 og lærer deltakerne å kontrollere det før eksport. Det er en innstilling som tar noen sekunder å sjekke i de fleste programmer, men som mange overser fordi alt ser riktig ut på egen skjerm.

Etter eksport åpner vi filen i et enkelt tekstprogram og leser gjennom noen linjer med norske tegn. Hvis de ser riktige ut der, gjør de det som regel overalt. Den vanen er enkel å lære og vanskelig å ha bruk for å angre på.

Når en undertekst glir gradvis ut av synk gjennom videoen, ligger årsaken ofte i bildefrekvensen. Hvis tidskodene er satt etter 25 bilder i sekundet og videoen går i en annen hastighet, vokser avviket jo lenger inn i filmen du kommer. Første replikk ser fin ut, men den siste kommer sekunder for sent.

Derfor ber vi alltid om opplysning om bildefrekvens fra kunden, eller leser den ut av videofilen selv. Vi noterer den i leveransen slik at den som skal bruke filene senere, ikke må gjette.

Deltakerne øver på å rette opp slike avvik med en kjent feilkilde i en øvingsfil. Å se et gradvis avvik med egne øyne og finne årsaken lærer mer enn å lese en forklaring om det.

Sammen med filene følger et kort notat. Det sier hvilke filer som er levert, i hvilke formater, hvilken bildefrekvens og tegnkoding som er brukt, og hvilke valg som er tatt underveis, for eksempel hvordan et fagord er skrevet og hvorfor.

Notatet nevner også det som ikke er gjort. Hvis en del av lyden var uklar og ble markert i stedet for gjettet, står det der, med tidskode. Da vet kunden hva som bør sjekkes, og du unngår at noen oppdager det først etter publisering.

Dette er den delen av leveransen deltakerne ofte undervurderer til å begynne med. Etter noen øvinger ser de at et godt notat gjør hele jobben mer troverdig, og at det fører til færre oppfølgingsspørsmål.