Verbatim eller renskrevet: hva betyr det i et intervjutranskript?
Ingrid Haugen forklarer to begreper fra transkribering av intervjuer, ordrett og renskrevet gjengivelse, og viser hvorfor valget påvirker tegnsetting, talermarkering og hvordan teksten kan brukes.
5 min lesetid
To ord som ofte blandes sammen
Når vi øver på transkribering av intervjuer i kurset, kommer spørsmålet om ordrett og renskrevet opp tidlig. Ordrett, ofte kalt verbatim, betyr at du skriver ned det som faktisk blir sagt, også nølinger som «eh», gjentakelser og påbegynte setninger. Renskrevet betyr at du følger meningen og tonen, men fjerner det som bare er støy i talen, slik at teksten blir lett å lese.
Begge deler er gyldige transkripsjoner. Forskjellen er hva teksten skal brukes til. En samtale som skal analyseres, trenger ofte alt som ble sagt. Et intervju som skal ligge som tekst ved siden av en opplæringsvideo, fungerer best når det er ryddet. Det viktigste er at du vet hvilken variant du leverer, og at du holder deg til den fra første til siste linje.
Hva ordrett gjengivelse innebærer
I en ordrett transkripsjon skriver du det som blir sagt, i den rekkefølgen det blir sagt. Fyllord, stammende ansatser og latter kan markeres, for eksempel med en kort parentes. Dialektale former beholdes ikke nødvendigvis i sin helhet, men du endrer ikke ordvalget for å få det til å høres bedre ut. Hvis intervjuobjektet sier noe grammatisk skjevt, står det slik i teksten.
Dette krever tålmodighet og gode ører. Du spoler tilbake mange ganger, og du må avgjøre hva som er et ord og hva som er et pust. Vi anbefaler deltakerne å lage seg en liten stilnorm før de begynner: hvordan skrives avbrutte setninger, hvordan markeres uklar tale, og hvilke lyder skrives ut. Uten en slik norm blir teksten ujevn, og det merker leseren.
- Skriv ut gjentakelser og nølinger bare hvis oppdraget ber om det
- Marker uklar tale på samme måte hver gang
- Ikke rett på det talerne faktisk sa
Hva renskrevet gjengivelse innebærer
Ved renskriving fjerner du fyllord, gjentakelser og avbrutte ansatser, og du setter punktum der talen egentlig har en grense. Meningen skal ikke endres. Du kan glatte ut en setning som snubler, men du legger ikke til argumenter eller formuleringer som personen ikke brukte. Skillet mellom å rydde og å omskrive er det som krever mest skjønn.
En praktisk regel vi bruker: kan intervjuobjektet lese teksten og kjenne seg igjen i det som står der, er renskrivingen gjort riktig. Hvis hun eller han ville si «sånn sa jeg ikke det», har du gått for langt. Tegnsetting er her ditt viktigste verktøy, fordi komma og punktum bestemmer hvordan tankene henger sammen.
Talermarkering gjelder uansett variant
Uavhengig av om du skriver ordrett eller renskrevet, må leseren vite hvem som snakker. Vanlig praksis er å sette navnet eller en rolle, for eksempel «Intervjuer» og «Gjest», først i hver replikk, etterfulgt av kolon. Bruk samme skrivemåte gjennom hele dokumentet, og skift linje hver gang taleren skifter.
Det er en vanlig feil å markere taler bare når du er sikker, og la resten stå umerket. Da må leseren gjette. Hvis du ikke vet navnet, bruk en nøytral betegnelse som «Taler 2» og noter i leveransen at navnet mangler. Når flere snakker i munnen på hverandre, hører samtidig tale til de situasjonene der du må velge og forklare valget kort.
- Én markering per replikk, med samme skrivemåte hele veien
- Ny linje ved hvert talerskifte
- Nøytral betegnelse når navnet er ukjent
Slik velger du riktig variant
Start med å spørre hva teksten skal brukes til og hvem som skal lese den. Skal den siteres, lagres som dokumentasjon eller leses som en artikkel? Jo nærmere teksten er et vitnesbyrd om hva som faktisk ble sagt, desto mer ordrett bør den være. Jo nærmere den er et produkt for leseren, desto mer renskrevet.
Skriv valget ned før du begynner, og ta det med i dokumentasjonen når du leverer. Det tar en minutt og sparer en runde med rettelser. I kurset øver deltakerne på samme opptak i begge varianter, slik at forskjellen blir synlig i egne tekster. De fleste oppdager at den vanskeligste delen ikke er å høre, men å være konsekvent.
Vanlige feil å se opp for
Den hyppigste feilen er å blande variantene: ordrett i begynnelsen, renskrevet mot slutten fordi det går raskere. Leseren oppdager det, og teksten mister troverdighet. Den nest hyppigste er å rette på innholdet, for eksempel å bytte et tall eller en formulering fordi den virker feil. Er du i tvil, noter spørsmålet i margen og la teksten stå.
En tredje feil er tegnsetting på øret. Et komma er ikke et pust, det er en grammatisk grense. Les setningen høyt etterpå, og sjekk at den hører hjemme på norsk skriftspråk. Kontroller også navn og fagord mot en ordliste, slik at skrivemåten er lik overalt i dokumentet.
- Ikke bytt variant underveis
- Ikke korriger innholdet, bare formen
- Kontroller navn og fagord mot ordliste
Ordrett og renskrevet er to ærlige måter å gjengi det samme intervjuet på, og ingen av dem er den riktige i seg selv. Det avgjørende er at du velger bevisst, holder fast ved valget og forteller mottakeren hva du har levert. Da blir transkripsjonen noe andre kan stole på og bruke videre.
Ingrid Haugen
Hovedinstruktør, tekstingIngrid har arbeidet med norsk teksting siden kurset startet. Hun underviser i regler for lesbarhet og timing.
Les også
-
01
Sjekkliste før du går i gang med kvalitetskontroll av tekster ↗
Før du gjennomgår andres undertekster eller transkripsjoner, bør du ha noen faste spørsmål klare. Her er listen jeg selv går gjennom, og hvorfor hvert punkt står der.
-
02
Ordlistene våre: slik bygger du terminologi før du tekster ↗
Vi har skrevet om hvordan kursmodulen om fagbegreper og ordlister er lagt opp, og hva du faktisk sitter igjen med etter å ha bygget din egen ordliste.
-
03
Fra rå tekst til lesbare undertekster: Kristoffers første kursmåned ↗
Kristoffer startet grunnkurset uten erfaring og leverte fire uker senere sitt første ferdige klipp. Her er hva han øvde på, hvor det skar seg, og hva som endret seg underveis.