Ordlistene våre: slik bygger du terminologi før du tekster
Vi har skrevet om hvordan kursmodulen om fagbegreper og ordlister er lagt opp, og hva du faktisk sitter igjen med etter å ha bygget din egen ordliste.
5 min lesetid
Hvorfor ordlister er blitt en egen del av pensum
I høst har vi flyttet mer tid over til modulen om fagbegreper og ordlister. Grunnen er enkel: de fleste feilene vi ser i innleverte tekster handler ikke om linjelengde eller timing, men om ord som er skrevet på tre ulike måter i samme video. Et webinar om vannkraft kan nevne samme begrep fem ganger, og hver gang står det litt annerledes.
Modulen har derfor fått mer plass og en tydeligere struktur. Du starter ikke med å lese om teori, men med en ferdig video og en tom ordliste. Underveis oppdager du selv hvor fort inkonsekvens sniker seg inn, og det sitter bedre enn en regel du bare har lest.
Som hovedinstruktør i teksting ser jeg at deltakerne som lager ordliste først, bruker mindre tid på rettinger til slutt. Det er hovedgrunnen til at vi har gjort dette om.
Slik er modulen bygget opp
Modulen går i fire trinn. Først ser du gjennom en opplæringsvideo uten å skrive noe, og noterer ord du er usikker på. Deretter slår du opp hvert ord og avgjør skrivemåte, bøyning og eventuell forkortelse. Tredje trinn er å legge alt inn i en ordliste med et fast oppsett, og til slutt bruker du listen mens du tekster klippet.
Hvert trinn har en kort oppgave med eksempelmateriale på bokmål. Du leverer ordlisten sammen med teksten, slik at instruktøren kan se både valgene dine og hvordan de slo ut i selve undertekstene.
Marte Dahl følger opp ordlistene og gir tilbakemelding på hvordan de er satt opp, ikke bare på om enkeltord er riktige.
- Les gjennom videoen først, uten å skrive
- Slå opp og avgjør skrivemåte for hvert begrep
- Legg begrepene inn i et fast listeoppsett
- Bruk listen aktivt under teksting og kontroll
Hva en god ordliste inneholder
En ordliste trenger ikke være lang for å være nyttig. Det viktigste er at hver oppføring svarer på de spørsmålene du ellers ville stilt deg midt i arbeidet: hvordan skrives ordet, brukes det med stor eller liten forbokstav, og finnes det en forkortelse som skal stå uforkortet første gang.
Vi anbefaler også en kort kommentar per begrep når valget ikke er åpenbart. Skriver du «nettbasert» eller «på nett»? Har kunden en egen skrivemåte for et produktnavn? Slike notater gjør at du kan levere samme resultat om en uke, eller at en kollega kan ta over uten å gjette.
Listen blir dessuten en del av leveransen. Kunden får se hvilke valg som er tatt, og kan rette dem før videre produksjon.
- Foretrukket skrivemåte og eventuelle varianter
- Forkortelser og hvordan de skrives ut
- Navn på personer, steder og produkter fra videoen
- En kort begrunnelse der valget ikke er opplagt
Terminologikontroll i opplæringsvideoer og webinarer
Opplæringsvideoer og webinarer har ofte mange begreper som kommer tett og uten forklaring, fordi taleren regner med at tilhøreren kan faget. Det setter krav til deg som tekster. Du må kunne skille mellom et ord taleren faktisk sier og et ord som ligner, men som endrer meningen.
I modulen øver du på å kontrollere hvert fagbegrep mot kilder du selv finner, for eksempel kundens egne dokumenter eller åpne fagtekster. Du lærer også å spørre kunden når noe er uklart, i stedet for å velge det som høres mest sannsynlig ut.
Denne kontrollen tar tid, men den er billigere enn å levere en tekst der et sentralt begrep er skrevet feil gjennom hele videoen.
Tilbakemeldinger du kan forvente
Når du leverer ordliste og tekst, får du skriftlig tilbakemelding i et fast format. Vi peker på konkrete steder i teksten, sier hva som bør endres og hvorfor, og viser hvordan ordlisten kunne fanget feilen. Du får ikke karakterer eller vage omtaler.
Tilbakemeldingene fra Marte og meg handler om arbeidsmåten like mye som om resultatet. Hvis ordlisten din er ryddig, men du ikke har brukt den konsekvent, sier vi det. Hvis den er for tynn, foreslår vi hva som mangler.
Mange deltakere sier at det er i andre runde det løsner. Da har de sett sine egne mønstre, og ordlisten begynner å fungere som et verktøy fremfor en oppgave.
For hvem passer dette
Modulen passer for deg som allerede har prøvd å tekste litt og merket at fagspråk er der tiden forsvinner. Den passer også hvis du skal jobbe med opplæringsmateriell for én bransje over tid, der de samme begrepene vender tilbake i mange videoer.
Du trenger ikke forkunnskaper om noe bestemt fagfelt. Du trenger tålmodighet til å slå opp, og vilje til å skrive ned valgene dine. Resten bygger vi sammen underveis i kurset, med eksempler på bokmål.
Vi lover ikke bestemte resultater, men du får en arbeidsmetode som du kan ta med deg inn i egne prosjekter.
Ordlister virker kjedelige til du har mistet en time på å rette samme begrep femten ganger. Modulen om fagbegreper og ordlister gir deg en enkel vane: kartlegg først, avgjør skrivemåte, bruk listen hele veien. Det er ikke avansert, men det skiller en rolig leveranse fra en stresset. Vil du se hvordan den inngår i resten av pensum, finner du hele oversikten under Pensum.
Ingrid Haugen
Hovedinstruktør, tekstingIngrid har arbeidet med norsk teksting siden kurset startet. Hun underviser i regler for lesbarhet og timing.
Les også
-
01
Sjekkliste før du går i gang med kvalitetskontroll av tekster ↗
Før du gjennomgår andres undertekster eller transkripsjoner, bør du ha noen faste spørsmål klare. Her er listen jeg selv går gjennom, og hvorfor hvert punkt står der.
-
02
Selvkontroll eller ekstern gjennomgang: to veier til bedre undertekster ↗
Ingrid Haugen sammenligner å kontrollere egne tekster med sjekkliste og å la en annen lese gjennom. Hun forklarer hva hver metode fanger opp, og hva hun anbefaler.
-
03
Hvor lange kan undertekstene være på skjermen? Svar på et vanlig spørsmål ↗
Deltakerne spør oftest om linjelengde, lesehastighet og hvor teksten skal deles. Her svarer jeg på det i praksis, med eksempler fra korte klipp på bokmål.