Selvkontroll eller ekstern gjennomgang: to veier til bedre undertekster
Ingrid Haugen sammenligner å kontrollere egne tekster med sjekkliste og å la en annen lese gjennom. Hun forklarer hva hver metode fanger opp, og hva hun anbefaler.
5 min lesetid
To måter å kontrollere en undertekst på
Når en teksting er ferdig, står du igjen med et valg som mange tar uten å tenke over det. Enten går du gjennom din egen fil én gang til med en sjekkliste, eller så sender du den til en annen som leser den med friske øyne. Begge deler kalles kvalitetskontroll, men de gir svært ulike resultater.
I kurset kaller vi det selvkontroll og ekstern gjennomgang. Selvkontroll er billig i tid og krever ingen avtale med noen. Ekstern gjennomgang krever at en annen setter av tid, men den avdekker det du selv har sluttet å se. Her sammenligner jeg de to, steg for steg, og sier til slutt hva jeg selv anbefaler.
Jeg skriver dette som hovedinstruktør i teksting, og eksemplene er hentet fra øvelsene deltakerne leverer i kvalitetsmodulen.
Selvkontroll: hva den fanger opp
Selvkontroll fungerer best på feil som kan måles. Linjelengde, antall tegn per sekund, delinger midt i en frase og manglende talermarkering lar seg sjekke punkt for punkt, og det går raskt når du har en fast rekkefølge. Mange deltakere finner overraskende mange slike feil i sin egen første versjon.
Styrken er at du kjenner lydfilen. Du vet hva taleren faktisk sa, og kan raskt se om teksten avviker. Du vet også hvorfor du valgte en bestemt forkortelse, og kan vurdere om valget holder gjennom hele filen.
Svakheten er at du leser det du tror står der. Etter flere timer med samme klipp leser hjernen over skrivefeil, doble ord og setninger som ikke gir mening for en som ikke har hørt lyden.
- Linjelengde og lesehastighet kontrolleres mot faste grenser
- Delinger sjekkes mot frasene i talen
- Talermarkering gås gjennom fra første til siste replikk
- Tegnsetting og stor forbokstav leses høyt
Ekstern gjennomgang: hva en annen leser ser
En ekstern leser har ikke hørt lyden på forhånd, og det er hele poenget. Hvis en setning er uklar for leseren, vil den være uklar for seeren også. Slike steder merker gjennomgangeren, og du får en konkret rettelse i stedet for en vag følelse av at noe skurrer.
I kurset bruker vi et fast tilbakemeldingsformat: linje, type feil, forslag til rettelse. Det gjør at du kan ta stilling til hver merknad uten å tolke hva den andre mente. Det gjør også at gjennomgangen kan læres, slik at deltakerne etter hvert gir hverandre like presise kommentarer.
Ulempen er tid. Du må vente på svar, og noen merknader gjelder smak mer enn feil. Da må du som eier av teksten avgjøre hva som beholdes.
Et eksempel fra et webinar
Ta et webinar på førti minutter om rutiner i en kommunal tjeneste. Den som tekstet filen kontrollerte selv og rettet tretti linjer som var for lange. Likevel stod ordet «tilsyn» ett sted der taleren sa «tillyn», et fagord fra en annen etat, og forklaringen i neste setning ga ikke mening.
Selvkontrollen fanget det ikke fordi tekstereren hadde skrevet ordet slik de forventet å høre det. Gjennomgangeren reagerte på at setningen ikke hang sammen, spurte, og fikk bekreftet riktig begrep fra ordlisten.
Eksemplet er typisk. Selvkontroll rydder opp i form, mens ekstern gjennomgang finner meningsfeil. Ingen av dem erstatter den andre, og de beste tekstene har vært gjennom begge.
Hva koster hver metode i tid
Selvkontroll tar typisk en brøkdel av tiden filen varer, hvis du har sjekklisten klar og går gjennom i faste runder: først form, så tegnsetting, så fagord. Det er en investering du kan gjøre hver gang, uten å spørre noen.
Ekstern gjennomgang krever at filen er ferdig og at noen har tid. I tillegg kommer rettetiden etterpå. Til gjengjeld går det raskere å rette når merknadene er presise, og du slipper å lete etter feil du ikke vet finnes.
For korte klipp på et par minutter er forskjellen liten, og selvkontroll holder ofte. For lengre opptak, eller filer som skal leveres til en kunde, svarer den eksterne runden seg nesten alltid.
Min anbefaling
Jeg anbefaler begge, i riktig rekkefølge. Gjør selvkontroll først, slik at den eksterne leseren ikke bruker tiden på linjelengder og åpenbare skrivefeil. Send deretter filen videre med ordlisten vedlagt, så gjennomgangen kan konsentrere seg om mening og fagbegreper.
Hvis du bare kan velge én, velg ekstern gjennomgang for alt som leveres til andre, og selvkontroll for øvelser og utkast. Det er den enkleste regelen jeg kjenner som fungerer i praksis.
Og husk at begge metodene forutsetter en sjekkliste. Uten den blir selvkontroll en ny lesing, og ekstern gjennomgang en mening om stil.
Selvkontroll og ekstern gjennomgang fanger ulike feil, og det er derfor de hører sammen. Start med din egen sjekkliste for form og tegnsetting, og la deretter en annen lese teksten uten å ha hørt lyden. Bruk det faste formatet for rettelser, slik at hver merknad kan avgjøres raskt. Slik leverer du filer du kan stå for, også når fristen er kort.
Ingrid Haugen
Hovedinstruktør, tekstingIngrid har arbeidet med norsk teksting siden kurset startet. Hun underviser i regler for lesbarhet og timing.
Les også
-
01
Hva grunnkurs i norsk teksting koster, og hva som styrer prisen ↗
Hva som avgjør prisen på et grunnkurs i teksting: omfang, øvingsmengde, tilbakemelding og egen tid. Slik vurderer du hva du faktisk betaler for.
-
02
Filformater og leveransenotat: slik pakker vi ferdige undertekster ↗
Hvilke filformater vi bruker når undertekster og transkripsjoner leveres, hvordan vi navngir filene og hva leveransenotatet til kunden må inneholde.